Johan e fri for gjeld men frustrert
som en førtidspensjonert
No e livet hans halvert
og huset betalt
No sitter han der feit og forsagt
med musikk i langsom takt
stuegrisen uten makt
nar noe gar galt
et sted i det store velferdshavet
levende begravet
Kom inn og møt
Johan i sine beste ar
Han venter pa en var
men merker knapt at hjertet slar
Johan som skulle ha vært med
men ser det hele skje
mens tiden gar
Han føler seg sa streit Han blir stum
som om kilden hans va tom
som om ingen bryr seg om
ka han har a si
Han kjenner seg sa feig patatt fjern
Han har lagt seg sjøl i jern
med et fjernsyn som et vern
ut mot det fri
Han gar til sin elskede med kler pa
og blader som han ser pa
Snart sover han
Johan i sine beste ar
som venter pa en var
men merker knapt at hjertet slar
Johan som skulle ha vært med
men ser det hele skje
mens tiden gar